Noe fint er i ferd med å skje, men du klarer ikke helt å slippe gleden inn. En del av deg leter etter baksiden, venter på at personen skal trekke seg, eller minner deg på alt som kan gå galt. Det kan kjennes tryggere å dempe forventningen enn å risikere en ny skuffelse.
En slik reaksjon kan være forståelig, særlig etter tap eller brutte løfter. Men den kan ikke forklares med en enkel regel om at «håp er nevrologisk dyrt».
Dopamin er ikke en måler for hvor mye du håper
Hjernen lærer av forskjellen mellom forventet og faktisk utfall. I forskning på belønningsprediksjonsfeil ser man at aktiviteten i deler av dopaminsystemet kan øke når utfallet er bedre enn ventet og avta når en forventet belønning uteblir. Dette er viktig for læring: Vi justerer forventninger og valg på bakgrunn av det som skjer.
Det betyr ikke at større håp alltid skaper et tilsvarende større «nevrokjemisk fall». Dopaminsignaler er ikke en direkte måling av følelsen håp, og et uteblitt utfall er ikke automatisk det samme som å miste noe man allerede hadde. Skuffelse påvirkes også av hva hendelsen betyr, hvor sikker forventningen var, tidligere erfaringer og hvilke alternativer som finnes.
Tilbakeholdenhet rundt gode ting kan ha mange kilder. Tidligere skuffelser er én mulighet. Angst, depresjon, lav forventning om positive hendelser, relasjonell usikkerhet, aktuell belastning og personlighet kan også spille inn. Reaksjonen beviser derfor ikke at amygdala har laget en bestemt skadebegrensningsstrategi. Det er også mulig å være glad og forsiktig samtidig. Følelser trenger ikke komme som én ren tilstand, og ambivalens betyr ikke at den positive opplevelsen er falsk.
Prøv et lite forsøk med håp
Målet trenger ikke være å bli grenseløst optimistisk. Det kan være å gjøre forventningen mer fleksibel. Velg én liten og avgrenset situasjon, for eksempel en hyggelig avtale denne uken.
- Skriv ned hva du håper på.
- Skriv ned hva du frykter vil skje.
- Sett et realistisk spenn av mulige utfall.
- Tillat deg å legge merke til det som er godt akkurat nå.
- Registrer etterpå hva som faktisk skjedde.
Øvelsen gjør plass til både glede og usikkerhet. Du trenger ikke love deg selv at alt vil gå bra. Du undersøker om det er mulig å ta inn litt mer av den positive opplevelsen uten å behandle skuffelse som en katastrofe.
Det er også nyttig å skille klok forsiktighet fra automatisk avvisning. Hvis en person gjentatte ganger bryter avtaler, er det relevant informasjon. Hvis alarmen kommer i alle trygge relasjoner og situasjoner, kan mønsteret derimot fortjene en nærmere vurdering.
Snakk med fastlege eller psykolog dersom frykten for skuffelse fører til vedvarende nedstemthet, mye kontroll, sterk unngåelse eller store begrensninger i relasjoner. Hjelp handler ikke om å presse frem håp, men om å forstå hva som holder mønsteret i gang og finne en mer bevegelig måte å møte både muligheter og risiko på.
Vil du jobbe videre med dette?
Få nye artikler og praktiske øvelser om triggere, stressrespons og lagrede forventninger.
Harmoni er et støtteverktøy for stressmestring, ikke behandling.
Vi sender bare varsel ved nytt innhold. Du kan avslutte når som helst.