«Sånn er jeg bare» kan skjule flere ting
Du reagerer på den samme måten igjen. Kanskje blir du stille når noen utfordrer deg, overtar ansvaret når andre er urolige, eller kritiserer deg selv før noen andre rekker det. Når mønsteret har fulgt deg lenge, kan det kjennes som identiteten din.
Men personlighet, symptomer, vaner og situasjonsbestemte reaksjoner er ikke det samme. Å skille dem gir et mer realistisk bilde av hva som kan endres.
Personlighet er stabil, men ikke låst
Personlighetstrekk beskriver mønstre som ofte er ganske stabile over tid. Stabilitet betyr likevel ikke uforanderlighet. En systematisk gjennomgang av 207 studier undersøkte endringer i personlighetstrekk under ulike intervensjoner. Over en gjennomsnittlig periode på 24 uker fant forskerne målbare endringer, særlig i emosjonell stabilitet og deretter ekstroversjon. Endringene ble også funnet i oppfølgingsmålinger.
Det betyr ikke at hele personligheten kan skrives om med en bestemt teknikk. Resultatene er gjennomsnitt fra grupper, og mennesker har ulike forutsetninger, miljøer og mål. Noe som ser ut som et personlighetstrekk, kan dessuten være en respons på angst, depresjon, søvnmangel, langvarig stress eller en utrygg situasjon.
Hjernen kan endre seg gjennom læring også i voksen alder. Men nevroplastisitet er en egenskap ved nervesystemet, ikke et løfte om at enhver endring blir rask eller enkel. Øvelse, støtte, helse, omgivelser og tid spiller sammen.
Beskriv mønsteret uten å gjøre det til identitet
I stedet for «jeg er svak» kan du beskrive en sekvens:
- Når noen virker skuffet, blir jeg anspent.
- Jeg forventer at relasjonen er i fare.
- Jeg forklarer meg lenge eller sier ja for raskt.
- På kort sikt unngår jeg konflikt, men etterpå blir jeg utslitt.
Denne beskrivelsen gjør ikke reaksjonen mindre virkelig. Den viser bare flere steder der noe kan endres. Kanskje kan du oppdage triggeren tidligere, teste forventningen eller velge en mindre automatisk handling.
Samle nye erfaringer i liten skala
Velg én gjentakende situasjon. Bestem en alternativ respons som er liten nok til å gjennomføre: be om tenketid, still ett oppklarende spørsmål eller la en kort stillhet stå uten å fylle den. Etterpå noterer du hva du forventet, og hva som faktisk skjedde.
Målet er ikke å spille en annen person. Du undersøker om en gammel beskyttelsesstrategi fortsatt er nødvendig i denne situasjonen. Noen ganger viser forsøket at omgivelsene faktisk ikke er trygge, og da kan grensesetting eller avstand være riktig. Endringsarbeid skal ikke brukes til å tilpasse deg det som skader deg.
I Harmoni kan du kartlegge triggeren, den lagrede forventningen og utfallet. Over tid kan konkrete erfaringer gi et mer fleksibelt handlingsrom. Du trenger ikke avvise hvem du har vært. Du kan beholde identiteten din og samtidig øve på nye måter å møte det som skjer.
Vurder utviklingen over uker, ikke ut fra én vanskelig dag eller én reaksjon.
Vil du jobbe videre med dette?
Få nye artikler og praktiske øvelser om triggere, stressrespons og lagrede forventninger.
Harmoni er et støtteverktøy for stressmestring, ikke behandling.
Vi sender bare varsel ved nytt innhold. Du kan avslutte når som helst.