En hånd på skulderen kan kjennes som støtte. Den samme hånden kan også kjennes invaderende.
Berøring er derfor ikke bare trykk mot huden. Hvem som tar på deg, hvordan det skjer og om du ønsker det, påvirker opplevelsen.
Likevel finnes det forskning som tyder på at trygg berøring kan påvirke deler av kroppens stressrespons.
Hva fant studien om klem og selvberøring?
I en randomisert studie ble 159 unge voksne utsatt for en standardisert sosial stressoppgave. Før oppgaven fikk noen en 20 sekunder lang klem, noen brukte 20 sekunder med selvberøring, mens kontrollgruppene gjorde en nøytral oppgave.
Gruppene med klem og selvberøring hadde lavere cortisol etter stressoppgaven enn kontrollgruppene. Selvberøringsgruppen viste også tegn til raskere tilbakegang mot utgangsnivået.
Samtidig fant forskerne ikke forskjeller i puls eller deltakernes egen opplevelse av stress. Kroppens mål og følelsen av ro fortalte altså ikke nøyaktig samme historie.
Studien gir heller ikke grunnlag for å si at berøring virker raskere enn nesten alle andre tiltak. Den beviser ikke at effekten skyldes én bestemt oxytocinbane, og den fastsetter ingen universell varighet som passer alle.
Trygghet kan ikke tas for gitt
En klem er ikke automatisk beroligende. Berøring kan være uønsket på grunn av relasjonen, situasjonen, kultur, smerter, sansefølsomhet eller tidligere erfaringer.
Det er derfor samtykket som kommer først. «Vil du ha en klem?» er et fullstendig spørsmål, og «nei» er et fullstendig svar.
Hvis du selv ønsker kontakt, kan du også være konkret: «Kan du holde rundt meg et lite øyeblikk uten at vi trenger å snakke?» Da slipper den andre å gjette hvilken støtte du trenger.
Selvberøring kan testes uten store løfter
Studien brukte blant annet en hånd på brystet og en hånd på magen. Deltakerne fikk velge en form som kjentes komfortabel. Poenget var ikke å fremtvinge ro, men å undersøke om en kort og trygg kroppslig handling kunne påvirke responsen på stress.
Du kan gjøre et like nøkternt forsøk:
- Legg merke til spenningen før du begynner.
- Velg en kontakt som er uproblematisk, for eksempel en hånd på overarmen.
- Behold kontakten i omtrent 20 sekunder uten å kreve en bestemt effekt.
- Legg merke til om spenningen er lik, sterkere eller svakere etterpå.
- Avslutt dersom kontakten gjør deg mer urolig.
Dette er ikke en test du kan bestå eller stryke. En manglende effekt betyr ikke at du gjør noe feil. Kroppen din kan trenge en annen form for støtte.
Finn triggerpunktet rundt nærhet
Noen ganger ligger utfordringen ikke i selve berøringen, men i øyeblikket før du ber om den. Kanskje forventer du å bli avvist. Kanskje har du lært at behov skal håndteres alene.
I Harmoni kan du kartlegge akkurat dette triggerpunktet: behovet oppstår, den gamle forventningen aktiveres, og du trekker deg før noen får mulighet til å svare. Et nytt utfall kan være å spørre tydelig, respektere svaret og registrere hva som faktisk skjer.
Ved vedvarende sterk uro, traumerelaterte reaksjoner eller betydelig funksjonsfall bør du kontakte kvalifisert helsepersonell. Berøring skal alltid være frivillig.
Vil du jobbe videre med dette?
Få nye artikler og praktiske øvelser om triggere, stressrespons og lagrede forventninger.
Harmoni er et støtteverktøy for stressmestring, ikke behandling.
Vi sender bare varsel ved nytt innhold. Du kan avslutte når som helst.